top of page

Idékonkurranse - museumsbygg på Domkirkeodden Hamar

2021

PDF av komplett plansje

La oss gjøre et lite tankeeksperiment...
Du bor i et hus som er tegnet av Sverre Fehn. Huset ditt figurerer i bøker, i tidsskrifter og på instagram-kontoer over hele verden. Folk drar faktisk fra Japan, flyr halve kloden, kun for å se huset ditt. Du får litt vondt av de, de kryper langs hekken og blir blaute på knærne - det regnet i går. Men du er litt lei av arkitekturturistene, du kan jo ikke be alle inn på kaffe?


Hagen din, som ikke er arkitekttegnet, er også noe for seg selv. Faktisk har den landskap og murer som er flere hundre år gamle. Hagen har utsikt til en nesten bunnløs kulp som egentlig er grunnen til at det bor folk her i det hele tatt. Hagen har trær og fugler, og uten hagen er huset egentlig verdiløst. Nord for Fehn-huset står et anneks, det sitter naturlig i terrenget og har fin utsikt. Det er på trammen av annekset man setter seg for å drikke kaffe. Når folk kommer til deg, så sier de ofte «så utrolig fint hus», men de snakker like mye om hagen – det er bare ikke like lett å sette ord på den. Og ingen har tegnet hagen, den er blitt til over mange hundre år så det er lett å den for gitt.


Det er rimelig unikt å bo i et Sverre Fehn-hus, men det stopper ikke der. På 90-tallet fikk du selveste Kjell Lund og Nils Slaatto til å tegne garasjen din. Selv om garasjen er bygd i en annen stil, ja den er fra en annen tid, så er den nesten like berømt som Fehn-huset du sover i. Folk i nabolaget er faktisk mer opptatt av den spektakulære garasjen av stål og glass, og mange konfirmanter har blitt fotografert foran den svakt buede glassveggen. Den har noen kvaliteter som gjør at den ser fantastisk ut på bilder, uansett vær. Veteranbilen din synes på bildene også, gjennom glasset – det gjør heller ingenting. Å samle på gamle gjenstander er jobben din, og de fine gjenstandene og landskapet er grunnen til at du klarte å lokke Fehn og gutta ut hit.


De to fremste arkitektene i Norge har altså tegnet boligen din, men du mister hodet en dag. Er ikke huset litt trangt? Søppelmannen klager over at plasseringen av avfallsdunkene dine er supoptimal, ja de truer faktisk med høyere kommunale gebyrer. Det trekker litt gjennom veggen i entreen, og ungene maser om eget sted for Netflix med venner.


Du tenker: jeg har allerede fått 2 «kunstverk», disse to fantastiske byggverkene klarer vel et kunstverk til? Kanskje det nye bygget blir like berømt som huset og garasjen, Instagram vil helt sikkert sette pris på det nyeste tilskuddet.


Du kommer i snakk med naboen en dag, han er arkitekt. Du presenterer planen din over gjerdet, du sier du skal lete etter den beste arkitekten i Norge i dag. Ja, det er nåtidens Sverre Fehn du er på utkikk etter, og du klarer nesten ikke å vente på de første skissene. Naboen ser litt brydd på deg, men må til slutt avbryte: Stopp en hal! Det du har er helt spesielt. Du løper stor risiko for å ødelegge det, tenk på mellomrommene, tenk på hagen. Dessuten har du et fint anneks i hagen fra før, det er kanskje ikke tegnet av Fehn, men det er søren ikke dårlig! Med noen små grep så kan det minne om et Arkitim-hus.
Bygge nytt pga litt trekk i gangen? Du vet, denne tankegangen er ironisk nok i ferd med å bli håpløstumoderne...


Du trenger litt mer plass, jeg ser den. Hva med et bygg som legger seg under bakken mellom annekset og Fehn-huset? Du ødelegger ikke samspillet og mellomrommet da. Annekset fikser vi opp, vi kan utvide med en fløy mot nord for å skaffe deg plassen du trenger til hjemmekontor og verksted. Veggene kan flyttes, og en runde sandpapir på de gamle trappespilene så skal du se at du får langt høyere kvalitet enn dagens byggeri.


Nå må du ikke få helt hybris her, tenk litt på det... Hva skjedde med å få fortiden i tale

Fra: byggherre@hamar.no
Til: arkitektnabo@kaupangen.no
Subject: Jeg har tenkt litt på det du sa...


Takk for sist, arkitektnabo!
Jeg har tenkt mye på det du sa over gjerdet forleden dag.
Vi hadde egentlig bestemt oss for å bygge nytt, og det er vanskelig å slippe den ideen nå. Min nabo på andre siden, Roy Rik, har hjulpet meg i starten av prosjektet. Da var ideen at vi trengte mer plass, mer moderne fasiliteter. Hans klare oppfatning var at jeg må bygge nytt. Roys svoger, entreprenør Harald Syljuåsen, var også tydelig på at nybygg er veien å gå... Han har sett på det gamle 70-tallsannekset, og synes det er gammelt og umoderne. 10-cm i vegga osv... Roy har allerede sendt inn en rammesøknad, og vi har fått tillatelse til å føre opp et nybygg der hvor annekset står i dag. Jeg innser at jeg har bundet meg til masta, her.


Det er med andre ord vanskelig å ombestemme seg nå uten at fremdriften ryker. Jeg har også sendt ut forespørsel til alle arkitektene i Hamar om å tegne et forslag for et nytt bygg der hvor annekset står. Jeg har satt som et premiss at annekset skal rives, og at rammetillatelsen skal følges.


Men jeg skal innrømme at du har noen veldig gode poenger som jeg kanskje ikke har vurdert godt nok før jeg satte i gang. Kanskje det er er riktig det du sier, at man kan bygge for mye? At et nytt prosjekt, et nytt arkitekturverk, kanskje ikke trengs? Og det er en risiko jeg har undervurdert, det at et nytt prosjekt kan ødelegge noen av kvalitetene jeg har i dag? Jeg bet meg spesielt merke i det du sa om hagen og landskapet, at det kanskje er en kvalitet man tar for gitt? Annekset sitter fint i landskapet, på en naturlig kolle med gamle steinmurer og fine uteplasser med utsikt mot vannet.


Jeg vil nødig bry deg for mye, men hva tenker du om følgende?
Vil kommunen godkjenne et prosjekt som ikke er i henhold til rammetillatelsen? Må vi søke ny ramme?
Vil kommunen godkjenne at vi bygger under bakken, mellom Fehn-huset og annekset? Hva om vi finner noe uforutsett i bakken? Jeg orker ikke en byggeplass som må stoppes fordi gravemaskinføreren finner foten til Halvdan Svarte...

bottom of page